Hva er den tradisjonelle metoden for å lime inn fliser? Og hva er manglene?

Den tradisjonelle metoden for å lime fliser, ofte kjent som "direkte limingsmetoden" eller "tykkbed-metoden", innebærer å påføre et tykt lag med mørtel direkte på underlaget (som betong, sementplater eller gips) og legge inn flisene inn i mørtelbedet. Her er en oversikt over den tradisjonelle flisinstallasjonsprosessen og dens mangler:

Tradisjonell flislimemetode:

1. Overflateforberedelse:
   • Underlagets overflate rengjøres, avrettes og grunnes for å sikre riktig vedheft og bindestyrke mellom mørtellaget og flisene.
2. Blandingsmørtel:
   • En mørtelblanding bestående av sement, sand og vann tilberedes til ønsket konsistens. Noen variasjoner kan inkludere tilsetning av tilsetningsstoffer for å forbedre bearbeidbarhet, vannretensjon eller adhesjonsegenskaper.
3. Påføring av mørtel:
   • Mørtelen påføres underlaget med en sparkel, fordelt jevnt for å skape et tykt, jevnt lag. Tykkelsen på mørtellaget kan variere avhengig av størrelsen og typen fliser, typisk fra 10 mm til 20 mm.
4. Innbygging av fliser:
   • Flisene presses godt inn i mørtelbunnen, noe som sikrer full kontakt og dekning. Flisavstandsstykker kan brukes for å opprettholde jevn avstand mellom fliser og lette påføring av fugemasse.
5. Innstilling og herding:
   • Når flisene er satt på plass, får mørtelen herde og herde over en spesifisert periode. Riktige herdeforhold (temperatur, fuktighet) opprettholdes for å fremme optimal bindingsstyrke og holdbarhet.
6. Fugeskjøter:
   • Etter at mørtelen har herdet, fylles flisfugene med fugemasse ved hjelp av en fugemasse eller nal. Overflødig fugemasse tørkes av flisoverflatene, og fugemassen lar seg herde i henhold til produsentens anvisninger.

Mangler ved tradisjonell flislimemetode:

1. Lengre installasjonstid:
   • Den tradisjonelle tykkbed-metoden krever mer tid og arbeid sammenlignet med moderne flisinstallasjonsmetoder, da den involverer flere trinn som å blande mørtel, påføre mørtel, legge inn fliser, herding og fuging.
2. Økt materialforbruk:
   • Det tykke laget med mørtel som brukes i den tradisjonelle metoden krever et større volum mørtelblanding, noe som resulterer i høyere materialkostnader og avfall. I tillegg tilfører vekten av mørtelbunnen belastningen til strukturen, spesielt i høyhus.
3. Potensial for obligasjonssvikt:
   • Feil overflatepreparering eller utilstrekkelig mørteldekning kan føre til dårlig vedheft mellom flisene og underlaget, noe som resulterer i bindingssvikt, flisløsninger eller sprekker over tid.
4. Begrenset fleksibilitet:
   • Det tykke mørtellaget kan mangle fleksibilitet og kan ikke ta imot bevegelse eller setninger i underlaget, noe som fører til sprekker eller brudd i flisene eller fugefugene.
5. Vanskeligheter med reparasjoner:
   • Reparasjon eller utskifting av fliser som er montert med tradisjonell metode kan være utfordrende og tidkrevende, da det ofte krever å fjerne hele mørtelbunnen og sette nye fliser på nytt.

mens den tradisjonelle metoden for flisliming har vært brukt i mange år og kan gi holdbare installasjoner når de gjøres riktig, har den flere mangler sammenlignet med moderne flisleggingsmetoder som tynnsittende mørtel eller flislim. Disse moderne metodene gir raskere installasjon, redusert materialforbruk, forbedret fleksibilitet og bedre ytelse under ulike underlagsforhold.